Choose your language

Viser innlegg med etiketten People. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten People. Vis alle innlegg

lørdag 31. mars 2018

Exit


Påsketid er reisetid for mange. Familie og venner skal besøkes, noen drar på ferie. Håper alle har kommet frem dit de skal. Dette bildet er tatt fra Tottenham Court Road tube station i fjor.

Ønsker alle besøkende en riktig god påske!



HAPPY EASTER!



torsdag 15. mars 2018

Vinterdepresjon

Stønn .... nå er jeg virkelig lei vinter. Vi er et godt stykke inn i mars allerede, men vinteren har ennå ikke vist noen svakhetstegn. Litt snø i lufta igjen i dag, og temperaturen er atter synkende. Jeg lider nok av vinterdepresjon!

Ferien virker så lenge siden ... men jeg tar minnene frem igjen. Som trøst.






Bildene jeg viser er tatt den siste dagen i ferien, og er fra Anse Aux Pins på Mahe. Et rolig område, selv om flyplassen lå bare noen kilometre unna. Vi var lenge alene på stranden. Men ut på dagen kom noen barnefamilier for å hygge seg. Jeg tenkte, for en kontrast. Hjemme var det også hvitt på bakken og blå himmel, men 40 graders forskjell. Ett døgn senere gikk vi ut av flyet på Gardermoen til snødrev og 10 minus. Grøss!

Om noen få uker vil snøen være borte (den blir vel det?), i alle fall ønsker jeg at alle snømenn skal DØ! Føler meg litt slem nå, men det får så være.

Snø eller sand, ha en riktig god helg!



lørdag 16. desember 2017

Kvinnen i tårntjern

.... har jeg kalt dette bildet. Etter 6 måneder fant jeg endelig tid og energi til å komme tilbake. Jeg har klikket innom en gang i blant, men ikke hatt noe å bidra med. Og terskelen ble bare høyere og høyere for hver gang.

I det siste har jeg puslet litt med å sette sammen flere bilder. Er helt i starten med dette og tar gjerne i mot tilbakemeldinger, om jeg er på "rett" vei med noe, forslag til forberdringer osv.

Denne versjonen har jeg konvertert til sort/hvitt, den opprinnelige er i farger og er lagt ut på den andre bloggen min og kan sees her




søndag 14. mai 2017

Selfie


Når jeg er turist, syns jeg det er gøy å gå rundt å betrakte andre turister.
Og jeg tar bilder, av de som tar bilder av seg selv!
Begynner å få en liten "samling", her er ett av de som jeg har konvertert til sort/hvitt




mandag 6. februar 2017

Strandkjøkken

Late dager på stranda, så late at en ikke engang trenger å løfte rumpa fra solsenga for å få seg en matbit. Har spist lunsj fra det mobile "strandkjøkkenet" flere ganger. Deilig spicy thaisalat og grillet kylling. Enkelt og godt. Og når det er sagt, så tenker jeg mye på de som må jobbe i varmen, som serverer oss turister alt vi vil ha og mere til.


Fint å ha plakat så en kan se hva som er på menyen!



Salatavdelingen


Thaisalaten mikses


Kjøttet grilles i den andre enden


(Også disse bildene har jeg tatt med Powershot GX7 mark II)


fredag 3. februar 2017

Postkort fra Koh Samet

Her kommer noen feriebilder, tatt med mitt nye, lille Canon Powershot GX7. Er positivt overrasket over kvaliteten. Kameraet har en 1" billedbrikke og har godt med pixler og fokuspunkter til å levere skarpe bilder. Me like! Det jeg IKKE liker er at RAW converter, som jeg har måttet oppgradere, krever alt for mye krefter av min PC/iMac. Det tar alt for lang tid til å lagre filene i jpg-format. Så jeg burde egentlig fotografere kun i jpg. MEN, jeg er en ihuga RAW-tilhenger og klarer ikke helt å slippe taket der.















Solen har gått ned og første dag er over



# 273



lørdag 3. desember 2016

Riga-bryllup

Riga har også sin "hengelåsbro" der forelskede par fester hengelås til broer som et symbol på evig kjærlighet. Jeg hadde lest om broen og fant den like ved "Frihetsmonumentet". Jeg styrte mot broen for å ta mine "turistbilder", men akk, her var det opptatt. Et brudepar sto midt på broen og en fotograf drev og filmet dem. Jeg kunner bare ikke dy meg med et så fint motiv rett foran meg. Jeg gikk bort og fikk brudeparets tillatelse til å knipse noen bilder.

Har laget to versjoner, jeg har ingen favoritt så er det sagt. Velg selv det dere vil ha :)








# 161


lørdag 8. oktober 2016

Selfies i Mijas


Sjarmerende Mijas ... men jeg tok flere bilder av turister som tok bilder av seg selv enn av byen.

Det kom et par busslaster med Japanere med mobiltelefoner og selfistenger. Det så rett og slett komisk ut der de løp rundt og knipset. Situasjonen ble altfor fristende for en smugfotograf :)






Min venninne var med på moroa, dog uten selfiestang :)



# 158

mandag 6. juni 2016

Gjensyn med Calabria

En hektisk jobbuke, men det ble i alle fall tid til en liten tur på strandpromenaden i Catanzaro Lido. Sesongen var ikke helt i gang, men noen hadde funnet veien helt ned til vannkanten. Som jeg ønsket meg noen timer på stranda! Men tilbake her i landet har jeg opplevd like fine sommerdager. Bare så synd at pliktene atter kaller og at jeg er langt hjemmefra.













lørdag 23. april 2016

Ventetid


Jeg vet hvor lang ventetida kan bli på en flyplass. En er på vei til noe eller noen, og alt en ønsker er at tida skal gå fort slik at reisen kan fortsette. Det gjelder rett og slett å slå ihjel noe tid! Noen tar frem boka for å lese litt, andre tar en blund eller bare sitter og titter på folk som stimer forbi. Jeg derimot har fingre som kribler etter å trykke på utløserknappen på kameraet!






Fargeversjonen kan ses her



fredag 22. april 2016

Mer fra Zanzibar


Jeg har latt Mr. Canon få hvile litt etter den utrolige jobben "han" gjorde for meg i Tanzania. Selv om de er tre om å dele på oppgavene (EOS 50d, EOS 5d og Ixus etter eller annet), ble det mer enn nok på hver av dem. Jeg har ennå ikke gått gjennom alle bildene, så derfor er jeg ikke så ivrig etter å gå ut for å fotografere, med mindre det dukker opp noe helt spesielt.

En kveld lot jeg de tunge kameraene ligge igjen på hotellet, og tok med meg Ixus'en. Det fungerte fint helt til lyset ble dårligere, da ble det mye støy som følge av høy ISO. Noen ganger må man bare inngå noen kompromisser for å få med seg de bildene en vil ha!

Jeg har etterbehandlet bildene med Topaz Adjust, like eller ikke like, jeg syns det er en artig forandring fra de vanlige "postkortene".

















fredag 18. mars 2016

Strandliv


Mens snøen ennå ligger rundt huset her hjemme oppe ved skogkanten, drømmer jeg meg litt tilbake til late dager ved stranda. Disse vakre scenene vil sitte godt på netthinna i lang tid fremover.













Mitt bidrag # 246



fredag 11. mars 2016

Kontakt




Svart og hvit
*
Liten og stor
*
Ung og gammel
*
Fattig og rik

Vi er forskjellige, men vi er forbundet med hverandre
for vi er bare mennesker som søker kontakt med hverandre, 
egentlig er vi like

Zanzibar 2016




# 151


tirsdag 1. mars 2016

Varm velkomst

På vår vei til Serengeti kjørte vi først langs kanten på Ngorongoro-krateret, med stupbratte skrenter ned på begge sider av veien. Etter hvert bar det nedover og landskapet begynte å åpne seg. Små landsbyer begynte å dukke opp og vi så gjetergutter passe på buskapen ute på gresslettene. Vi var kommet inn i Ngorongoro naturvernområde, og det var ikke vanskelig å se at de folkene vi så var Masaier.



Gjetergutt med rødt teppe/sjal
Sterke farger, spesielt rødt, er et signal om fare og holder rovdyra på avstand. 


Vår sjåfør og guide, Madeal, fortalte at det bor i underkant av 50.000 Masaier i Ngorongoro. Der lever de på sin tradisjonelle måte, omtrent slik forfedrene gjorde for flere hundre år siden. Og heldig for oss, var det planlagt et stopp i en av disse landsbyene.

Vi fikk en varm velkomst. På tradisjonelt vis ble vi hilst velkommen med sang og dans, først mennene, så kvinnene. De er utrolig flotte, høye og oppreiste i sine fargerike drakter og mange smykker.


"Oppstilling"


Jeg kom litt sent til å få fotografert mennenes særegne dans "adumu", der gjør spenstige loddrette hopp. Hoppene viser styrke og mandighet, så det gjelder å hoppe høyest. Det gir status og fordeler, i tillegg til å bli beundret!


Her går det ganske rolig for seg, de var akkurat ferdige med "hoppekonkurransen"



Sangen er ikke slik som vi er vant med, det er mer som nynning med rare strupe- og smekkelyder



Ble fascinert av fottøyet, sandaler laget av bildekk



Flotte smykker, også rundt anklene



Kvinnene har barberte hoder og øreflippene har store hull som de kan henge smykker i



Kvinnenes halssmykker er imponerende


Hyttene i landsbyen er bygget i en sirkel med en kveginnhegning i midten. Rundt landsbyen er det en "mur" av tornekratt som beskyttelse mot rovdyr. I tillegg holdes det vakt for å beskytte familiene og dyrene. 


Små jordhytter bygget av grener, gress, kumøkk og leire. Svært enkelt etter vår standard



Innenfor denne innhegningen av tornekvister må alle dyrene tilbringe natten, ellers kan de bli "løvemat"


Etter at velkomstseremonien var avsluttet, ble vi invitert med inn i selve landsbyen. Der fikk vi omvisning av en engelsktalende Masai. Vi så på skolen og på hvordan landsbyen er organisert.
Skolen er en liten hytte med noen bord og benker. Hvor mye de egentlig lærer er uvisst, men telle til 100 stod i "læreplanen". 


Stolte viste de frem skolen sin, der de minste barna får undervisning.
Og det var selvsagt muligheter for å donere noen shilling/dollar.

Til slutt ble vi vist inn i hyttene, to og to. Hvorfor bare to, skjønte jeg raskt da vi gikk inn. I tillegg til at det var svært lavt under taket (selv jeg kunne ikke stå oppreist), var det svært trangt i den "sneglehusaktige" inngangen. Vi kom inn i et rom der det var et åpent ildsted midt på jordgulvet og to senger. På den ene sengen satt kona hans med et spedbarn på armene. Babyen syns ikke at det var greit å få fremmede på besøk, og satte i å skrike. Men da hun la barnet til brystet, stilnet gråten og verten kunne fortsette å fortelle om hvordan de lever. 


Utenfor og inni en hytte, bare de minste kan stå oppreist

Med bare et lite hull i taket, var det mye røyk inne i hytta, selv om det bare glødet på bålet. Men dette bekymret ikke verten, jeg derimot satt og tenkte på røykforgiftning og helsefare. Mennene tar ofte flere koner, avhengig av hvor velstående de er. Og dette måles i hvor mye kveg de har. Vi fikk inntrykk av at vår vert bare hadde en kone, og sammen har de tre barn. Vi lurte på hvordan det var plass til alle i den lille hytta. Han fortalte at barna må flytte ut i 15 årsalderen. Jeg håper for hans del at de ikke får flere barn på en god stund, for det kan umulig være plass!

Han fortalte at kona koker grøt (melk og maismel) inne i hytta, mens det er hans oppgave å stå for slakting, tappe blod av oksene samt tilberede mat av kjøtt og blod. Han fortalte at det er kvinnene som bygger hyttene, og at de tar seg av alt hjemme. De passer barna, henter ved og vann, melker dyra og lager smykker. Vi spurte hva han gjorde .... for det kunne ikke være mye igjen siden kona tar seg av det aller meste. Til det svarte han at passer på familien og dyra. Slitsomt å være mann, gitt!



Snørrete og møkkete, og ganske så nysgjerrige på oss hvite som går rundt og glaner


Etter omvisningen i hytta måtte vi se på "butikken". Utenfor var det et stativ med smykker som vi kunne kjøpe. 20 dollar for et skittent og enkelt armbånd var noe i overkant, i alle fall med dagens dollarkurs. I stedet for å prute ga vi verten noen dollar som takk for titten!

Da var besøket vårt over og det var på tide å fortsette turen gjennom Ngorongoro naturvernområde til Serengeti. Det ble mange fine bilder på minnebrikkene .... så det kommer mer fra turen!


Mer om Masaier kan du lese på wikipedia.










lørdag 20. februar 2016

Langs veien

For mange blir dette i det meste laget, å fotografere fra bilen i fart, med vinduet på gløtt. Og særlig etter å ha tatt hundrevis av bilder under safarien. Får hun aldri nok?

Livet i byene/landsbyene i Tanzania fikk vi ikke anledning til å utforske, så dette var eneste mulighet til å få med meg litt av den afrikanske stemningen med hjem.

Denne serien tok jeg i området rundt Arusha, på vei fra Karatu til Moshi.





















# 148