Passo di Gavia

Det vi trodde var en kjapp kjøretur over åsen til Bormio (vi skulle kjøre derfra opp til Stelviopasset) viste seg å bli turens mest spektakulære kjøretur.

Da vi kjørte opp fra Ponte di Legno hvor vi hadde overnattet, trodde vi nesten at vi hadde kjørt feil, for GPS'en ville ha oss på en svært så smal og svingete vei. Og så bar det oppover og oppover. Hovedvei dette? Er det mulig?

På denne siden av passet består veien av en kjørebane, Det er forbudt med bobiler og lastebiler. Vi skjønte raskt hvorfor. Hårnålsvingene var så krappe og veien så smal at det ville vært umulig å komme frem! Det var ekkelt nok å møte motorsykler! Bil og MC kunne til nød gå der veien var litt bredere, men stort sett måtte vi ty til møteplassene. Skrekken var å møte noen i en sving, syklist, MC eller bil, huhuuuu. Og det var stupbratt ned, de fleste steder uten autovern.

Veien var så uoversiktlig at det var fare for å plutselig få noen i frontlykta, så måtte vi snirkle oss gjennom de smaleste og krappeste svingene. Men på slettene ga gubben gass (jeg satt bakpå og tok bilder).

Og så gikk veien rett inn i snøfonna .... eller?

Ikke se ned!

Høyeste punkt på veien sees endelig!

Passet når en høyde på 2652 o.h. (skiltet på toppen), mens Wikipedia sier 2621. Men hva betyr det? Snø på toppen og merkbart kjølig! Temperaturen sank fra 25 til 12-14 grader, selv i solskinnet.  Men vi kjørte bare over og vi ble fort varme igjen når vi kom et stykke ned på den andre siden.

Det er ikke bare i Norge en kan skilte med høye brøytekanter i juni!

Hvor ble det av veien?

Ikke helt Dolomittene - etter nøyere sjekk tilhører disse fjellene Ortler-Alpene

Bratt ned på denne siden av passet også, men veien er bedre

Et sted der nede ligger Bormio

Passet er kjent for å ha etapper i Giro d'Italia. Vi møtte mange syklister på veien og ikke minst motorsyklister. Dette er mekka for folk på to hjul, helt klart!

MC-tur i alpene 2012