Drammenselva - Weekend Reflections # 9

Mortefiskerens Sang

Her ved Drammenselva står jeg dagen lang.

Fisker mort, og synger gla' min lille sang.

Jeg har reist i hele væ'la. Jeg har sett så mange land.

Intet er for meg som Drammens-ælvas vann. 

Der hvor Hallingskarven lyser hvit av sne.

By'ner ælva mi å løpe friskt avste'.

Gjennom dal og bygd den stryker, over fossestryket trygg.

Bær den tømmerstokker på sin bede rygg.

Det er fløtere i ælva natt og dag.

Det er lyd fra skau' og foss og bruk og sag.

La blodt Skjærgårdsøy og Nordland ha sin dikterpoesi.

Ælva mi hu' har sin egen melodi.

Og her blandes stempelslag fra hver fabrikk.

Inn i lyden fra den skinneløse trikk.

Det er byens egen tone, det er den som stiger frem.

Når vi uti vide væla lengter hjem.

Eller er'e kanskje Åsens vei og sti.

Er'e arbesgutta ne'på Støperi.

Er'e gatene i byen, som oss kaller med sin lyd.

Landfalløya, Løkkeberg og Sommerfryd.

Går'e gæli uti væ'la og blir sort.

Står jeg bare rolig her og fisker mort.

Jeg hør' hjemme her i Drammen, og jeg synger gla' min sang.

Væla mi er Byen, Brua, Ælv og Stang.

Hvis noen kjenner forfatter av sangen tar jeg i mot opplysningen med takk!

For more reflection images please vitit this SITE